KP3 og veterantiden

Min far, Leif (1922-97), var en av de mange som var en del av Polititroppene/Reservepolitiet under krigen. Tusenvis av norske soldater lå i trening i Sverige og skulle settes inn for å stabilisere samfunnet/opprettholde ro og orden i overgangsfasen mellom krig og fred. Vinteren 1945 ble de forflyttet fra treningsleire i Sverige til Finnmark.

Far tilhørte 3. kompani, som ble ledet av kaptein Olav Tøndevold. I noen vintermåneder var de utplassert  i vår nordligste landsdel, og mange av våre fedre ble godt kjent.

Allerede i 1945 eller 1946 samlet noen av karene seg for å ta vare på vennskapet og minnene på godt og vondt fra krigsdagene.  Siden er det blitt mange KP3-treff opp gjennom årene. I lange perioder skjedde det ikke noe, og jeg tror det i «nyere» tid, fra 1984, var Arne Normann som ledet an arbeidet med å samle karene fra tid til annen. Det ble opprettet noe de kalte Initiativkomitéen, som organiserte og sto på.

Mineulykken 1. mai 1945, der 22 av soldatkameratene døde bare én uke før fredsdagen, lå alltid som et dystert minne over gutta, og de forsøkte på ulike vis å hedre sine venner.  Men først og fremst var KP3-treffene noe svært hyggelig.

Min far var en av dem som hadde stor glede av å møte igjen kameratene fra KP3. De ble samlet til møter, turer til Sverige og Kirkenes, sang inn CD med sangene fra militærtiden og sang i Nitimen.

Denne siden er et ørlite forsøk på å videreføre i alle fall litt av den virksomhet våre fedre holdt gående i mange år. Nå i januar 2016 er nok nærmest alle våre fedre borte, og dermed er det tid for at vi, KP3-barna, tar over vakten. På denne måten kan vi kanskje hedre våre fedre og ikke minst de 22 som mistet livet for 61 år siden.

Jeg kjenner absolutt ingen andre etterkommere av våre KP3-fedre, men kanskje finnes det andre som også vil ha interesse av dette prosjektet.